The Man
Gary Fisher startet som 12 år gammel med sykling i 19563. Han syklet både landevei og bane (velodrom), og allerede året etter begynte han med cyclocross. En utpreget sans for rockeband generelt og The Grateful Dead spesielt, førte imidlertid til langt hår og suspensjon fra landeveissyklingen i 1972. Fram til 1977 drev han allikevel med mye landeveissykling, og ble etter hvert en relativt god syklist i miljøet på den amerikanske vestkysten.

I 1977 skulle dette imidlertid forandres for alltid. Gary oppdager nemlig at det å legge breisladder ned The Repack Hill på en ”klunker” er mye morsommere enn å slite på en racersykkel. Det året setter Gary en fremdeles ubeseiret rekord i det halvveis ulovelige utforløpet som fikk sitt navn etter at syklistene ofte måtte stoppe og fette opp (repack) navene på grunn av at fettet smeltet og rant ut i varmen som all bremsingen skapte. To år etterpå fullførte han landeveisrittet Coors Classic, og blir ranket som nummer tre blant asfaltracerne på vestkysten.

Fra 1980 handler det mest om terrengsykkel, og Gary har mange større og mindre seirer i porteføljen. Gary sykler stort sett dagelig den dag i dag. Han er ikke bare sprek, men også en veldig teknisk dyktig terrengsyklist.

 

Syklene
Den første ”klunkeren” (de første terrengsyklene ble bygget med gamle Schwinn ballongdekksykler som base) ble satt opp i 1974, noe entusiastene Gary Fisher og Charlie Kelly blant annet brukte til ”The Repack Hill Race” i 1976. I årene framover utviklet Gary sitt ”Bullmoose” styre, begynte med ”Beartrap” pedalklyper, bygde sykler med de første Unicrown gaflene og utvikler et samarbeid med rørprodusenten Tange med deres Prestige stålrør.

I 1987 kommer modellen Procaliber, og dennes ramme geometri skulle vise seg å sette standarden for terrengsykkelprodusentene i mer enn 10 år.Gary Fisher var først ute med å serieprodusere terrengsykler med dempegaffel. Den første modellen, Mount Tamalpais, tok i bruk Rock Shox sin første dempegaffel ”RS1”. I 1991 kom Fishers første fulldemper RS-1, mens årene derfra til i dag har gitt oss korte kjedestag, Genesis geometri, Sugar fulldempere, Genesisters for damer, Sugar + og ikke minst de revolusjonerende 29ers terrengsyklene med 29” hjul. Den siste av Garys nyvinninger er Genesis 2, en geometri som allerede har satt spor etter seg på Fishers nye og kritikerroste HiFi fulldempere.

 

 

 

Av Gary Fisher

Jeg tror ikke sykkelen er hellig. Men jeg vet at sykling er!

Kanskje dette høres litt skinhellig ut når det kommer fra en sykkelfreak. Men du må huske på at for meg er sykkelen kun et redskap for å komme meg ut. Jeg brukte hele 1974 på å skru på cruiser-sykler, fordi jeg hadde lyst til å sykle fort nedover fjellene, sammen med mine kompiser. Det var gøy, men mange sykler møtte sin skjebne i avgrunnen.

Ting betyr ikke så mye for meg. Sykler inkludert. Jeg mener, hva er de for noe? Noe metall og gummi? Noen lagre og noe grease? Gi deg nå - det er jo bare noen ubetydelige bagateller i det store begrepet som heter sykling. Man kan si at er et spørsmål om prioritering; hvis du er for opphengt i selve sykkelen, går du kanskje glipp av det det egentlig dreier seg om.

Hvis jeg hadde klart å skaffe meg en av Jimi Hendrix’s gitarer, vet du hva jeg ville ha gjort? Spille på den selvfølgelig. Nyte den. Sove med den om natten. Prøve å finne tonene Jimi banket inn i den. Eller i allefall prøve å få den til å avsløre noen av hemmelighetene. Kanskje sette fyr på den - slik han gjorde.

Og nå kommer jeg etterhvert til poenget. Det er kun en måte å gjøre en sykkel sjelfull. Syklisten må gjøre jobben sin. Hvis jeg la min egen sjel i Gary Fisher syklene, ville det ikke være plass til din.
Jeg har sagt det før og jeg vil si det igjen: Den beste sykkelen er den som liksom forsvinner når du sykler. Jeg elsker de øyeblikk der syklen bare fordufter, og alt omkring meg istemmer den samme melodien om - meg, sykkelen, stien, himmelen, jorden. Oh yes.

Det jeg egentlig prøver å si er vel: Sykle mer!
Opp på sykkelen. Fall av sykkelen. Sykle med hele sjelen.